Forandring av vaner, atferdsmønstre, misbruk og avhengighetsproblemer.

Forandringsarbeid er å jobbe med seg selv

Hvilke oppgaver innebærer en slik jobb?

Tenker du å forandre på det som er blitt problematisk?

Hvordan er det å forandre på problematiske vaner? Noen sier det er enkelt, noen sier det er umulig. Sannsynligvis er begge utsegnene like sanne. Det som er sikkert er at det ikke finnes noen oppskrift som gjelder for alle. Noen felles kjennetegn ser det ut til at vi kan finne hos mennesker som forandrer vaner, livsstil eller som prøver å komme ut av avhengighet eller misbruk.

Vi kan si at der er noen oppgaver en person må jobbe med for å lykkes med en forandring. Disse oppgavene må løses både hos den som jobber med en forandring på egenhånd, og den som søker hjelp.

Å orke å se det i øynene – innsikt i det problematiske

Første oppgave er å orke å se hva en problematisk atferd innebærer for en selv og for sine nærmeste. Både på kort og lang sikt. Vi mennesker vil helst skyve bort tanker om det som er ubehagelig, som vi skammer oss over eller som skremmer oss. Ofte vil det være andre enn oss selv som ser hva en uvane gjør med oss. Noen ganger skyver vi fra oss denne innsikten fordi vi ikke vil vite hvordan det er fatt, andre ganger fordi vi ikke tror vi klarer å noe med det.

I visse situasjoner vil vi helst skylde på andre, eller på utenforliggende årsaker for vår atferd, slik at vi ikke kjenner oss så ansvarlige og derved skyldige for det vi gjør.

Noen klarer tilsynelatende å holde seg uvitende, eller bagatelliserende overfor sine problematiske atferdsmønstre over lang tid. Andre lar, mer eller mindre frivillig, skylappene gå til side og se hva det er en holder på med og hva dette medfører.  I det øyeblikk dette skjer, oppstår neste oppgave;

Å bestemme seg; - for å forandre? - for å fortsette som før?

Å ta en veloverveid beslutning, enten om å forandre seg, eller å fortsette som før. Selv om en orker å ta innover seg de negative konsekvenser et atferdsmønster medfører, blir ikke atferden mindre god, eller spennende av den grunn. En skummende halvliter øl smaker minst like godt for en som har problemer med alkohol, som for en som ikke har det. Innsikt i de negative sidene, tar ikke bort, eller nøytraliserer innsikten om de positive. I kjølvatnet av dette oppstår en mental situasjon som vi kaller for ambivalens. Ambivalens er når en både vil og ikke vil fortsette med sine vaner, og både vil og ikke vil forandre. For den ambivalente er det like vanskelig å bestemme seg for å fortsette som før som det er å bestemme seg for å forandre.

Man opplever seg splittet og usikker. De forandringsforsøk som gjøres med mye ambivalens i ryggsekken, blir ofte halvhjertede og kortvarige.

Å bestemme seg betyr med andre ord å jobbe seg ut av sin ambivalens, å ta en forpliktende og robust beslutning trass i at motivasjonen spriker i alle retninger. Å jobbe med sin ambivalens innebærer flere oppgaver;

- for det første å erkjenne at man faktisk er ambivalent, at en både vil og ikke vil

forandre.

- for det andre vil det innebære å gjøre seg ordentlig kjent med hva som finnes på

begge sidene av motivasjonskonflikten. Hva taler for at en skal fortsette som før og

 hva taler for forandringer.

- for det tredje innebærer arbeid med ambivalens å forsone seg med at man er delt i sin motivasjon og at man selv har ansvaret for å løse konflikten en har med seg selv.

Vellykket arbeid med ambivalens vil munne ut i en veloverveid beslutning. Enten en beslutning om å gjøre noen grep med seg selv, eller en beslutning om å la det bli som før. 

Å planlegge og å gjennomføre det en har bestemt

En viktig oppgave i forandring er selvsagt å faktisk gjøre det. Så langt har forandringsarbeidet handlet om å forberede en bestemt forandring.  For de fleste vil det være slik at jo bedre forberet et endringsforsøk er, desto større er sannsynligheten for å lykkes. Dette er noe av grunnen til at nyttårsforsetter ofte mislykkes.  De bygger på spontane beslutninger som er uforberedte og planleggingen over hvordan en skal gå fram for å få til forandring er som regel mangelfull.

Det finnes et stort antall oppskrifter for hvordan en kan jobbe med seg selv for å få til forandringer. I de fleste tilfeller vil slike oppskrifter ha et innhold som dreier seg rundt fire ulike hoveddeler;

-         Å ta kontroll over det som setter i gang den atferden du vil endre. Dette kan være fristelser (å bli tilbudt en øl), bestemte situasjoner (på julebordet), følelser (etter en krangel med ektefellen) osb.

-         Å finne noe annet å gjøre som kan erstatte det en vil bort fra. Viss en klarer å finne på noe som er uforenelig med gamle vaner og som samtidig er en god erstatning det ennå bedre.

-         Å sørge for å belønne seg selv rikelig for sine framskritt.

-         Å involvere andre i forandringsjobben.

Ulike programmer, eller oppskrifter for å få til dette vil i ulik grad bygge på disse fire hovedingrediensene.

Det viktigste er kanskje ikke hvilken måte en velger å gå fram på for å forandre, men at en passer på å velge andre måter enn de man har mislykkes med tidligere. Det er  viktig å ikke undervurdere hvor vanskelig det kan være å legge bort en uvane, eller komme seg ut av et avhengighetsmønster. Det kan være nyttig å ”satse på flere hester”; å ha flere ulike framgangsmåter tilgjengelig for seg selv underveis. Er en ikke hjulpet av det ene, så har en alltid det andre… ”Bedre med en framgangsmåte for mye enn en for lite” vil mange si.