Om endringsfokusert Rådgivning
Endringsfokusert rådgivning er en norsk
tilpasning av ”Motivational Interviewing”: En målrettet, klientsentrert
samtalemetode for å motivere til atferdsendring, samt bistå ved
endringsprosesser. Endringsfokusert rådgivning ble opprinnelig utviklet
med utgangspunkt i klinisk arbeid med mennesker med rusmiddelproblem, men
inngår nå i en rekke behandlingsprogrammer innen rusvernet.
Endringsfokusert rådgivning anvendes nå overfor problematiske atferd som:
Spiseforstyrrelser, gambling, røyking, etterlevelse av behandlingsopplegg
(”compliance”/”adherence”), endring av kosthold og fysisk aktivitet.
Metoden har også vist seg å være anvendelig i korttids forebyggende og
helsefremmende intervensjoner overfor ungdom, så vel som ved
langtidsoppfølging av personer med kroniske lidelser.
Bevisst bruk av kommunikasjonsferdigheter
har en sentral plass i endringsfokusert rådgiving, både for å bygge en god
arbeidsrelasjon, men også som en teknikk for å påvirke til endring. For
eksempel brukes åpne spørsmål, oppsummeringer og refleksjoner selektivt og
målrettet til å forsterke og fremheve tendenser til endring (Rollnick,
Butler & Mason, 2000).
Endringsfokusert rådgivning bygger på
kjensgjerningen at intensjonell atferdsendring forutsetter aktiv og
konstruktiv deltagelse fra klientens side. Sannsynligheten for
atferdsendring øker dersom klienten deltar på en konstruktiv måte i
rådgivningssamtalen. "Konstruktiv deltagelse i rådgivningssamtalen" er
imidlertid et abstrakt begrep, og blir derfor operasjonalisert i form av
"endringsfokuserte ytringer". Dette er klientytringer om hvorfor endring
er ønskelig eller nødvendig (motivasjon), hvordan endringen skal
skje (fremgangsmåter), når den skal skje (beslutningstaking)
og hvilken tiltro man har til å gjennomføre den konkrete endringen (mestringstillit).
Endringsfokuserte ytringer er "markører" på at rådgivningen innholdsmessig
er på rett spor.
Klienten oppfattes som aktivt deltagende
på en konstruktiv måte når han/hun ytrer seg endringsfokusert. Utforskning
av endringsfokuserte ytringer, enten disse kommer spontant, eller blir
utløst av et åpent spørsmål, er en svært viktig måte for rådgiver å legge
til rette for klientens aktive deltagelse.
Klienten kan også ytre seg mindre
konstruktivt deltagende. Utsagn som vurderes som mindre konstruktive, for
eksempel minimalisering ("Det er egentlig ikke så stort et problem."),
rasjonalisering ("Hvis ikke de hadde mast, så mye så hadde jeg
sluttet.”), aktiv protest ("Ingen kan bestemme over meg.”),
preferanse ("Jeg vet at det kan være til skade for meg, men har bestemt
meg for å fortsette.") og beslutningsutsettelse ("Jeg har egentlig
bestemt meg, men ikke akkurat nå…senere.") blir også utforsket, men da
gjerne som en del av en balansert ambivalensbearbeiding. Slike ytringer
vurderes å kunne ha en potensielt demotiverende virkning på klienten, og
rådgiver er påpasselig med å forsøke å ikke la disse få for stor plass i
rådgivningssamtalen. Det antas altså at klienten blir påvirket av å høre
sine egne ytringer. Kanskje ved at klientens oppmerksomhet fokuseres på
det som blir sagt, eller ved at kognitive skjema knyttet til endring
aktiveres gjennom å formulere utsagn.
Endringsfokusert rådgivning legger stor vekt på betydningen av å utforske
ambivalens og å bistå klienten i gjentatt beslutningstaking om endring.
Rådgiver forsøker primært å hente fram og forsterke klientens eksisterende
motivasjon og mestringsevne. Han kan også "tilføre" motivasjon, for
eksempel ved å gi personlig relevant informasjon, eller mestringsevne
gjennom å tilby en meny av effektive fremgangsmåter. Også ved slike
"tilføringsstrategier" er klientens aktive deltagelse viktig, og rådgiver
er påpasselig med å utforske klientens synspunkter om informasjon og råd
som blir gitt.